https://fronhistorielag.com/2014/04/06/gull-i-krig/
Gull i krig
Posted by CHG
Hans Petter Kleiven: Her er de som var med. Foto. Carl Henrik Grøndahl
Hans Petter Kleiven: Her er de som var med. Foto. Carl Henrik Grøndahl
-Få nordmenn var med på noe så dramatisk under krigen som de frøningene som bidro til gulltransporten i 1940, sa Hans Petter Kleiven i sitt meget gode kåseri på historielagets årsmøte 3. april. En utrolig historie, og inni dette kåseriet er det gjemt et godt filmmanus. Værsågod. Her er Hans Petter Kleivens fortelling:
”Weserübung SÜD og NORD” – plan for tysk invasjon av Danmark og Norge utarbeides vinteren 1939. I Norge ruster opp. Nøytralitetsvakter opprettes høsten/vinteren 1939. Sikringen av det norske gullet fortsetter. ”Valutagullet” allerede overført til USA og Canada i slutten av 1930-åra. ”Seddeldekningsgullet” pakkes i kasser og kagger i 1938. Sikringshvelv bygges i NB-bygget på Lillehammer. Sjefsdirektør Nicolai Rygg leder arbeidet. 49 tonn fordelt på: 818 kasser a 40 kg, 685 kasser a 25 kg og 39 kagger a 80 kg,til sammen 1542 kolli pakkes i NB-hvelvet i Oslo. Ivar Borg, DN ledet dette arbeidet. Fire mann ble låst inn i hvelvet hver morgen og låst ut til lunch og aftens!
pakketgull
Her er det gull!
9.april 1940. Danmark besettes på 1 dag.(9.4.) Norge på 2 måneder.(9.4 til 7.6.) Tyske tropper ilandsettes i flere byer langs norskekysten den 9.april 1940. Oscarsborg festning, ledet av oberst Birger Eriksen, senker krysseren Blücher kl.0430 den 9.4. De sinker dermed invasjonen av Oslo med flere timer. Kl. 0800 9.april går et ekstratog ut fra Oslo mot Hamar med Kongen, Kronprinsen, regjeringen, mange Stortingsrepresentanter og departementsfolk.
Nicolai Rygg iverksetter evakueringsplanen av gull til en verdi av 120 mill.kr. 26 lastebiler kjører gullet til Lillehammer. Fra kl. 0815 til kl.1330 pågikk opplastingen.To bankansatte med pistoler fulgte hver sin lastebil. (Kl 1400 marsjerte de første tyskere opp Karl Johansgt.!) Gullet kom vel fram til Lillehammer og inn i det nye hvelvet. Den siste lastebilen ankom ca kl 2000. Rygg ankommer Lillehammer om kvelden og inspiserer gullet dagen etter, før han drar til Hamar og videre til Oslo, der han blir NB’s sjef i det okkuperte Norge til 1945.
Gullet blir liggende på Lillehammer i 9 døgn, under bevoktning av bankens folk og frivillige mannskaper.
Gulltransportens-reise_bca14.april slippes ca 150 tyske fallskjermjegere ned i Dombåsområdet og sperrer vei- og jernbanetrafikken.
Finansminister Torp og militærledelsen bestemmer i et møte på Otta den 15.april at gullet skal flyttes, foreløpig til Åndalsnes. De velger sekretær i Arbeiderpartiet på Stortinget, Fredrik Haslund, til å lede dette arbeidet. Han utstyres med nødvendige fullmakter til å rekvirere transportmidler og mannskap for å utføre oppdraget.
16.april anmoder Fredrik Haslund general Otto Ruge om en militær vaktstyrke på 30 mann. Lensmannen i Sel anmodes å få tak i bil og sjåfør til Fredrik Haslund. Paul Randen, Sel, fikk dette oppdraget og fulgte Haslund i dagene framover. Først til general Otto Ruge i Øyer og til Lillehammer.
Onsdag 17.april har Fredrik Haslund og finansminister Torp møter på Lillehammer med kontorsjef Lund og hans banksjefer Skurdal og Pettersen om transporten og kontrollen av gullet, og om et 30-talls frivillige til opp- og avlasting. De skulle møte med hakke og spade for å skjule hva de egentlig skulle gjøre! NSB ble anmodet om å stille til rådighet et togsett med lokomotiv, 6 godsvogner og 2 passasjervogner til 18.april kl.2300 på Lillehammer stasjon.
18.april ble den militære vaktstyrken på 30 mann satt opp på Jørstadmoen. De fikk hver med niste for 2 døgn, et enkelt ullteppe og 100 skarpe skudd til sine Krag Jørgensen gevær. De skulle møte på Lillehammer stasjon kl 2300 for å sikre opplastingen av noe verdifull ammunisjon, fikk de vite. Vognene ble etter hvert fylt opp, låst og plombert.
De første dagene etter 9.april var det nærmest kaos på Jørstadmoen. Av de første som møtte opp på mobiliseringen ble mange sendt heim. (J.fr. Paal Kleiven). Fra 15.april møtte vernepliktige etter anmodning opp på Maihaugen og Speiderhuset. Her ble de som skulle bli med i krigen, sendt videre til Jørstadmoen og utstyrt med uniformer og våpen. Rittmester Ove Gedde styrte nå Jørstadmoen.
Vaktmannskapet til Gulltransporten ble tilfeldig satt sammen av menn fra 20-50 års alderen. Noen av mennene hadde fått i oppdrag å delta i kampen mot de tyske fallskjermjegerene på Dovre og ble tilbakekalt fra Fåvang på vei nordover.
Major Bjørn Sunde fikk i oppdrag å lede vaktmannskapet og fikk med seg kadettsersjantene(elever fra krigsskolen) Andresen og Pettersen. Bjørn Sunde var forøvrig bror av major Arne Sunde som ledet kampen sydfra mot fallskjermjegerene på Dovre.
Navn på 12 vaktmannskaper fra Sør Fron:Hans O. Morken, Kristian Skurdal, Hans Eggen, Sigurd Strand, Harald Strand, Ivar Stensrud, Asbjørn Haug, Martinius Træet, Johannes Aspen, Tor Seilstad, John Johnsen og Otto Korsvold.
Navn på 8 vaktmannskaper fra Ringebu: Ove Voldsrud, Klaudi Myhrsveen, Sverre J. Borgedal, Ole Spidsberg, Sigurd Flathaugen, Johannes Løsnes, Pål Gudbrandstuen og Nordahl Grieg.
Ellers: Erik Mæhlum fra Brøttum. Det mangler navn på 7 mann av i alt 30 mann som var med.
Gull. Vaktmanskap på Frøya 3.mai 1940
Vaktmanskapene på Frøya 3. mai 1940
Kontorsjef Andreas Lund var den som skulle åpne døra til hvelvet. Han husket tallkoden, mente han. Etter ½ times forsøk ble det snakk om å bruke dynamitt, men da gikk døren opp! Funksjonærer og frivillige bar de 1542 kolliene opp i ventende biler. Politiet hadde sperret av hele veien ned til stasjonen og lastebilene gikk i skytteltrafikk. Rundt toget var den militære vaktstyrken utplassert.
Toget var klart til avgang ved 0400-tiden om natten 19.april. Overkonduktør Trygve Sørlie, Hamar, var ansvarlig for driften av toget. Fra banken fulgte kontorsjef Andreas Lund og banksjef Jul Pettersen med i den ene passasjervognen. I forkant av toget kjørte en personbil langs veien med to mann, som skulle se etter om toglinjen var klar. De hadde signalpistol med seg. Toget kjørte i sakte fart oppover Gudbrandsdalen og kom uten problemer fram til Otta i 0700 tiden om morgen. Toget ble penset inn på et sidespor. Vaktmannskapet holdt seg inne i passasjervognene hele dagen, mens tyske fly fløy over dem uten å se noe liv.
Ved 1200-tiden 19.april overgav de vel 60 siste tyskere seg Dovre, og trafikken på vei og jernbane kunne åpnes. Første toget nordfra var full av engelske soldater på vei mot Tretten/Lillehammer. Vaktmannskapet vinket til engelskmennene og Nordahl Grieg sa ”Kanskje kan vi feire 17.mai i et fritt Norge”! Gulltoget fortsatte på kvelden mot Dombås og videre mot Åndalsnes der det kom inn på stasjonen i 0400 om natten den 20.april.
20.april om morgen satt tyske fly i gang med bombing av Åndalsnes og gulltoget ble kjørt til Romsdalshorn stasjon for å unngå den værste bombingen. Det ble besluttet at gullet skulle bringes til England, fordelt på minst 3 forskjellige fartøy. Avtale om dette ble gjort med engelske myndighet. Nini Haslund, søster til Fredrik Haslund og gift med Kristian Gleditsch. De ble oppnevnt til kontaktpersoner. De fulgte senere gulltransporten i Norge, over til England og til Amerika.
Nordahl Grieg var ”stasjonsmester” og hadde to og to av mannskapet som telefonvakter. Ove Voldsrud og Hans Morken har fortalt om denne tjenesten. Ove og Hans holdt også vakt ved toget, da medlemmer av regjeringen kom for å inspisere gullet. Lås og plombering ble fjernet på en vogn. Da hører de et fly angripe og søker dekning. Ove og Hans fikk sett inn i vognen og så det sto DN på kassene. Da forsto de at det gull og ikke ammunisjon de holdt vakt over. En bombe eksploderte like ved og begge fikk små rift av splintene.
22.april, under statsrådmøte på Stuguflåtten, ble det bestemt at det skulle sendes norske representanter med første engelsk krigsskip som kom til Åndalsnes. De som skulle av sted, var skipsfartsdirektør Øivind Lorentzen, for å danne rederiet Nortraship ( 1000 norske skip kom inn her), og til å ta seg av gullet i England var bankmann og major Arne Sunde (kjent fra Dovre) og Benjamin Vogt valgt.
Om kvelden 23.april kom den britiske krysseren Galathea til Åndalsnes med soldater. Disse ble sendt med tog til Kvam. Det ble avtalt at 200 kasser med gull skulle bli med krysseren, samt de oppnevnte sendemennene. Vogn nr.8138, med de 200 kassene a 45 kg, samt en passasjervogn ble hentet fra Romsdalshorn av et lokomotiv og bragt til kaien i Åndalsnes. Fredrik Haslund , major Bjørn Sunde og sersjant Pettersen samt 15 mann fulgte med og hjalp om natten til med å få gullet om bord i ”Galathea”. Om morgen 24.april var den første delen av gullet var på vei til England.
Det kom ikke flere tilbud om utskipning av gullet fra Åndalsnes, da bombingen og brannene hindret dette. Molde måtte bli neste mulighet. Dit hadde Kongen, Kronprinsen og regjeringen tatt veien natten til den 23.april etter møtet på Stuguflåtten.
Finansminister Torp hadde behov for kontanter. Fredrik Haslund fikk den 24.april rekvirert en hvit fiskebil. Denne kom til Romsdalshorn stasjon, seglet på vogn nr.2950 ble brutt opp og to seddelkister med millioner av kroner lastet over i fiskebilen under oppsyn av Fredrik Haslund, major Bjørn Sunde og Kristian Gleditsch. Gleditsch fikk ansvar for transporten. Med på fiskebilen var fem mann fra vaktstyrken, samt Nini Haslund Gleditsch. Etter endt oppdrag returnerte bilen og vaktmannskapet til Romsdalshorn.
Tidlig 25.april kom det beskjed fra oberst Thue i IR 11 om at gullet måtte ut av Romsdalen. Heftige kamper forgikk i Kvam. Kaptein Rohde skaffet 25 lastebiler med sjåfører for videre transport av gullet til Molde. Vaktmannskapet fikk en hektisk dag med omlasting fra tog til lastebiler. Det var 1342 kolli gull å ta tak i!
Kolonnen av lastebiler holdt god avstand da de kjørte av sted mot Åndalsnes, Isfjorden og til fergestedet Åfarneset. Fredrik Haslund og Nordahl Grieg bemannet den første bilen, mens major Sunde og kadettsersjant Andresen den siste. Bilene ble flere ganger angrepet av tyske fly og da var det stopp og søke dekning enten i en skog eller helst bare krabbe under lastebilen med gullkassene som beskyttelse mot kulene. Fire av bilene fikk motorstopp eller ble sittende fast i den vårbløte veien. Disse måtte avlastes.To biler ble rekvirert, mens lasten fra to biler måtte fordeles på de andre bilene. Fergingen av bilene ved Åfarnes måtte skje etter at kveldsmørket kom og tok til sammen seks timer.
Den 26.april kommer kolonnen til Molde og ble anvist avlastingsplass i kjelleren til konfeksjonsfabrikken Superb. En lang økt for de trette vaktmannskapene tok til. De fikk noe hjelp av embedsmenn og andre som fulgte regjeringen, deriblandt Einar Gerhardsen.Etter hvert som lastebilene ble tømt, fikk mannskapene ordre om snarest å ta seg tilbake til Åndalsnes. Vaktstyrken ble innkvartert på Rauma ungdomskole. De ble inndelt i vaktlag, som delte på vaktholdet av gullet.
Molde var nå for noen dager Norges hovedstad. Det ble avholdt statsrådsmøter både 25. og 29.april, der både Kongen og Kronprinsen var tilstede. Direksjonen for Norges Bank ble entlediget, og ny, med Arnold Ræstad som formann, ble oppnevnt. De fungerte også i London og New York til krigen var slutt i 1945.
Om kvelden 25.august ankom to lastebiler og to privatbiler med 15 bankansatte og kontntbeholdningene fra Norges Banks kontorer i Hamar, Gjøvik og Lillehammer. Disse hadde oppholdt seg på Hundorp og i Vågåmo før de nå kom til Molde. Lasten dreide seg om 25 kasser og 30 pengeposer verd flere millioner kroner. Dette ble satt inn i hvelvet til Molde Sparebank.
26.april ble Kristiansund bombet, noe som fortsatt i flere dager.
28.april får general Ruge beskjed fra general Paget om at alle britiske styrker skal trekkes ut av Romsdalen snarest mulig. Sterke protester fra de norske myndigheter. Britisk tilbud om å ta Kongen og regjeringen sjøveien til Nord- Norge
29.april ble en skjebnedag for Molde. I dagene fra 25.3 ble byen bombet systematisk av tyske fly hver dag, og situasjonen ble mer og mer kaotisk. General Ruge ankommer Molde. Det norske militære hovedkvarter etablerer seg på Batnfjordøra nord for Molde. Ruge anbefaler Kongen og regjeringen å ta i mot det brittiske tilbud. Ruge blir også med nordover, general Jacob Hvinden Haug får ordre om å overgi de norske styrkene i Sør-Norge til tyskerne. Den britiske krysseren Glasgow ankommer den brennende byen kl 2310.
Fredrik Haslund og vaktstyrken får en travel dag den 29.april. Bombingen var intens. Molde Sparebank brant, og pengekistene i hvelvet måtte berges over til gullet i Superb. 8 mann pluss, Fredrik Haslund, sersjant Pettersen og stortingsmann Ole Colbjørnsen deltok i redningsaksjonen. Haslund ble innkalt til regjeringen og gitt ordre om å få gullet om bord på Glasgow. Fire lastebiler ble rekvirert og to mindre båter lå klar ved en kai som ikke var i brann. Glasgow legger til ved hovedkaien, slukker brannen i kaien, og innskipningen av Kongen og regjeringen kunne ta til. Gullet kom om bord via båtene og lastebilene. Bomber fra tysk fly gjør at Glasgow kaster loss før alt gullet er om bord. 18 tonn gull var fortsatt i Superb eller på de 4 lastebilene. 8 tonn gull (260 kasser) på bilene ble om natten tatt om bord i ”D/S Driva”. Båten var rekvirert til å bringe de personer som ikke fikk bli med Glasgow videre nordover. Kristian Gleditsch fikk ansvaret for gullet og Einar Gerhardsen for passasjerene. Haslund og vaktstyrken fikk seg noen timers søvn på Rauma ungdomskole.
547 gullkasser ble fordelt på fire fiskeskøyter. Den 5. fiskeskøyten ble for kun passasjerer. Ansvarlige ledere på gullbåtene ble: Fredrik Haslund, Einar Gerhardsen, Kristian Gleditsch og Bjørn Sunde. På passasjerbåten: Kadettsersjant Pettersen.
april ble ordren om kapitulasjon i Sør Norge skrevet av general Ruge i sitt hovedkvarter i bygda Furset i nærheten av Batnfjordøra. 1 million kr i 5 og 10 kr. sedler ble telt opp fra kistene til Haslund (over i to potetsekker!) og skulle være til avlønning og hjemreise for de norske soldatene.
mai om morgen etter en times gange la de fem fiskebåtene til i Kvalvåg. Vaktmannskapet lå på flatsenger i et kaldt bedehus. Her dør Sverre Belle, en av de ansatte ved NB’s avdeling på Lillehammer. Flere av de bankansatte ber nå om å få reise hjem. Dette blir innvilget, de utbetales tre måneder lønn og tar på hjemtur etter at de hadde deltatt i begravelsen av Sverre Belle.
Om kvelden 1. mai går fiskebåtene videre med Tustna som mål. Her er det kaos, mange flyktninger fra Kristiansund, der byen har vært bombet i flere dager. Det er stor skepsis til de fem fiskebåtene med militært vaktmannskap. Vaktmannskaet og passasjerene fikk etter om og men ta inn på skulehuset.
Natten mellom 2. og 3. mai går fiskebåtene til Titran på Sør-Frøya, mannskapet og medreisende blir innkvartet på Fiskarheimen og skulehuset. Haslund må få nye båter til den videre ferden. De får melding om at det har vært sett engelske krigskip ut i havet. Kristian Gleditsch og Nordahl Grieg, som begge er dyktige i engelsk, tar på seg å dra ut i havet på skøyten ”Roald” fra Titran for å se om de får kontakt og hjelp til den videre transporten av gullet. – De oppnår ingen slik kontakt det døgnet de var ut i havet og gikk i land på Sauøya i Froan, som var det avtalt samlingstedet.
I mellomtiden har Fredrik Haslund funnet at han ville dele transporten mot Nord Norge i to, en med gullet og en med passasjerene. Lensmann Ruø på Nord Frøya var behjelpelig med å skaffe to større fiskeskøyter for den videre ferden med gullet og en båt til de 16 passasjerene, som holdt fast på at de ville være med nordover. Disse ble kjørt i biler til Nord Frøya, der reisendebåten ”Snorre” vil ta dem til Tromsø. Einar Gerhardsen var leder for disse og hadde fått kontanter med til mat, etc. ”Snorre” ankom Tromsø 10. mai.
Fastlandet innenfor var nå på tyske hender og det hastet. Haslund sørget for at telefonforbindelsen med fastlandet ble brutt. Dimitteringen av vaktstyrken foregikk på Titran, bare Nordahl Grieg ville fortsette mot nord. Vaktmannskapet fikk 100 kr hver og befalet 200 kr. Til hjemreisen fikk de til sammen 800 kr. Det siste de skulle gjøre, var å laste over gullet fra de fire fiskebåtene og til de to større. De fire fiskebåtene med gullet gikk nå Frøyfjorden mot Nord Frøya., der omlastningen til de to større fiskebåtene skjedde natten til 4. mai i Lammevågen på Intian. De var framme i Tromsø torsdag 9.mai.
29 .mai legger krysseren Enterprise til i Plymouth med den siste delen av gullet
Vaktmannskapene var nå glade og lettet over at alle strabasene var over – og at de ikke hadde måtte løsne et enest skudd! Det ble en beveget avskjed med Nordahl Grieg, som sa han ikke hadde noe å gjøre i et besatt Norge. Hans avskjedsord var: ”Vi sees igjen på Venabygdsfjellet!” Som kjent ble han skutt ned i et bombefly over Berlin i 1943.
7 .mai leiet de seg skyss i en fiskebå,t som tok de dimitterte Gudbrandsdøler med seg til Kvisvik på fastlandet. De tenkte seg til Sunndalsøra, opp Sunndalen til Oppdal og videre over Dovre og hjem. I Kvisvik fikk de det rådet av lensmannen at de skulle heller ta til Molde og opp Romsdalen til Lesja og hjem. Dette rådet fulgte de, og lensmannen ordnet skyss for dem.
I Molde ble de arrestert av tyskerne og satt i fangenskap noen dager. Så ble de lastet opp på en lastebil, og med tyske motorsyklister foran og bak ble de kjørt østover mot Gudbrandsdalen. Da de passerer Jensbakken og Vålebrua, ser de kjensfolk og får ropt til dem at de skulle varsle hjemme om at de var i live. Ferden går vider mot ukjent mål. De passerer Lillehammer, og ferden ender opp i Mengshoel, der de viser seg at det ikke går noen ferge. De overnatter i en låve, og dagen etter går ferden tilbake til Lillehammer, der de stenges inne i et hus i Storgaten. Etter nye avhør ble de med bakgrunn i jordbruket utstyrt med et ”Bescheiniung” og satt fri. Dette var den 22. mai 1940!
Ove Voldsrud forteller han fikk skyss med en tysk bil. De var vennlig og sa han fikk banke i taket når han ville av. Sent på kvelden kommer Ove hjem til Ringebu, der familien har gått til seng når han banker på døra. Gjensynsgleden var stor, og det første Ove gjør, er å gå bort til vogga og løfte opp Ella, som da han reiste, bare var 6 timer gammel! Du verden så godt det var å være hjemme igjen.
Etterord: I august 1940 hadde Fredrik Haslund i en fortrolig rapport på 51 sider om gulltransporten foreslått for finansminister Torp at de som hadde gjort så mye for at gulltransporten skulle lykkes, skulle få en medalje når krigen en gang var over. Medaljen skulle være en av de mange gullmyntene som var med på den mirakuløse ferden. En medalje med bilde av Kongen på ene siden og om gulltransporten på den andre siden.
Ikke alle fikk engang deltakermedaljen, sier Olav Morken, sønnen til Hans Morken fra Harpefoss.
Det er mer å lese om døler i gulltransport i ”Fronsbygdin” 2008 og 2009, og framfor alt i boka: ”Gulltransporten”- dramaet dag for dag. Forfattet av Per Arne Harnes, Molde.
Det eksisterer et lydopptak av de 4 kåserier som Fredrik Haslund holdt over Boston Radio i desember 1940 om gulltransporten fram til London og senere på sommeren 1940 til USA og Canada.
Den første som skrev bok om gulltransporten var Asbjørn Øksendal i 1972, utgitt på Aschehoug Forlag.
Den siste som har skrev om gulltransporten er engelskmannen Robert Pearson i boken Redd Gullet! På norsk i 2010 på Dinamo Forlag.
Vinstra, 3. april 2014
Hans Petter Kleiven
