Kikkeren
Dette er kun noen korte linjer
om min venn kikkeren.
La oss i beste fall
si han jobber nattskift.
Smyger seg ut ved midnattstider
gjør sine observasjoner.
(Spesielt kvinnene misliker ham
når de har sine elskere på besøk,
for min venn kikkeren er en jævel til å sladre)
Men likevel kan jeg ikke unngå å like fyren:
En høyreist gamling,
slank og sprek som en ungfole
står han der
(en riktig donjuan egentlig)
med nesa over vinduskarmen
og ser,
gjør ingenting annet
enn bare å stirre,
nistirre
Ektepar sliter hverandre sønder og sammen,
verdens nyankomne ligger ved mammaenes bryst
en småunge faller fra plasttraktoren
og hyler noe så inn i helvete
såpeoperaen hamrer ustanselig mot menneskenes hoder
glass klirrer
et ukeblad legges i bunken
før alt blir mørkt og stille
En arbeidsdag er over,
min venn snur seg bort fra villastrøket
og farer til skogs
moseputer
morgendugg over grankvister
to rådyr i sprang
raske steg på oppgåtte stier
en krakk til å stå på i en gammel neve
Det er et dagsverk vi snakker om,
et virkelig utført dagsverk.
Selvsagt uten lønn eller pensjonspoeng.
Egentlig bare en lokal energiutladning som i et
tusendels sekund, eller kanskje mindre,
hvilte over hustakene,
før det ble slynget videre ut i evigheten
Min venn kikkeren og krakken hans,
den store rompa til fru Pettersen,
og den usigelig søte thaidama til
uføretrygdede Per Hansen.
