Så her sitter jeg da. Jeg vet ikke liksom helt hva jeg gjør her, men her sitter jeg. En stol er det jeg sitter på. Den er laget av en veldig hard plast som er farget i en svart tone. Minner litt om vinternatten som kommer om noen måneder. Ja tenk, skal sitte på denne stolen noen måneder til. Bare noen måneder, også går det noen uker så skal jeg sitte i den igjen. Det er trist at jeg må bruke så mye tid i denne stolen, men jeg får jo noe ut av det da.
Hver dag skal jeg komme, sette meg ned også gå hjem igjen senere på dagen. Slik går dagene. Dag ut og dag inn, men bare mandag til fredag, for lørdag og søndag har jeg fri. Denne stolen er god. Og jeg liker den. Jeg liker når jeg kan sitte på stolen uten at jeg får vondt. Vondt i ryggen, lårene, bena og rumpen min. Kan ikke fordra å få vondt, kan ikke fordra å ha det vondt. Det er noe av det verste som finnes, men ikke med denne stolen. Nei, denne stolen er god. Denne stolen er ikke MIN!
